Tuuuuuusen takk, sier hun !!

Vel, fristen var første februar.. Så er kanskje for sent? Håper vi er heldig og får være med til tross for at vi er en time for seint ute ! Dere får iallefall se to flotte vinterbilder :)

Konkurransen holdes av Agilityhunden

Som vanlig har jeg og Mira kost oss litt ute i hagen nå som det har kommet litt snø i natt ! Fikk noen skikkelig fotomodell-bilder av hennee, syntes jeg da. 

sjekk den nydelige pelsen'a :)

Mira og jeg har kost oss i hagen i dag, og er nå i ferd med å lage middag ! Så skal vi senere ut og sosialisere oss med gjengen. Herlig dag <3

Hun er verdens skjønneste, SELVOM hun kan være et spikka helvette :P Vi har hatt en bedre dag i dag, heldigvis !

Er hun ikke søt :) ?

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ. Ja. Dere kjenner kanskje følelsen, de som har hatt valp iallefall. enten det er løpetid eller trass, who knows !! Hun er iallefall et mareritt uten like når hun først setter i gang. 

Bjeffer og kjæfter for alt, ingenting er godt nok og hun gir uttrykk for at hun er misfornøyd døgnet rundt. ( utenom når hun sover )...... Vi kan sosialisere oss, og det holder ikke, en annen dag tar vi oss to til tre økter i løpet av dagen og går tur.. Og det er hun heller ikke fornøyd med. Så det er IKKE understimuli, hun er bare IKKE den Miraen hun pleier å være.

Jeg vet jeg har skrevet et ca helt make innlegg før, men ja. Har ikke ord. !!! Gud, gi meg tilbake den gode kosete loddne jenta mi. Og ikke den sure, gretne og misfornøyde som BARE klager. 

Noen som kjenner seg igjen????

Vel, etter å ha bladd igjennom litt bilder fra kullet til Mira er det SINNSYKT stor forskjell. 

Den minste hannen i kullet var på str med Mira, Hurricane, det var han som var igjen hos oppdretter sist vi var der grunnet en skade hos eieren eller noe lignende. Men allikavel, helt sykt ! Skal vise dere :)

Kanskje litt dårlig bilde, men allikavel kan dere se stor forskjell i kroppsbygningen til denne kullbroren, iforhold til Mira, Mira er jo kjempeslank ! 

Det er vel størst forskjell i hodestr og brystpartiet. Helt ærlig syntes jeg Mira er helt perfekt, jeg foretrekker at hun er så slank som hun er. For hun er jammen meg en sunn og atletisk hund, og i og med hun er sånn som hun er har hun veldig liten sjanse for å få noen hofteproblemer eller lignende i og med hun ikke er så tung og kompakt. 

Jeg har sett hun har vokst veldig i brystkassa og hodeformen den siste tiden, så det kommer sikkert med tiden. Heheh, for hun har knøttlite hode i forhold til den lange kroppen. Sjarmtrollet :)

Er tispere senere i utvikling ( kroppsmessig ) enn hannhunder? 

Har ikke noe mer å si enn at Mira er SØT :)

Heheheh, satt og så igjennom alle bildene mine i går, og tenkte jeg skulle vise dere litt størrelseforskjell :) Som dere leser i overskrifta, 10 uker vs. 10 mnd !

Nå har dere sånn ca samme bakgrunn på bildene også. Jeg syntes det er helt sinnsykt at hun har vært så liten og lodden !! Savner å kunne holde henne oppi armene mine å kose med henne uten å få pustevansker :P

Hva syntes dere, forskjell :D?

Prøvde meg på litt bilder av Mira i snøen, men med et portrettobjektiv OG leke med mira samtidig var ikke det aller enkleste, men her er iallefall bildene av forsøkene mine. Syntes noen av dem ble veldig fine :)

Mira syns det var VELDIG festlig med snø, og hvis vi skal ut på tissetur, så blir ikke det å gå på do lagt så mye vekt på.. 

Har dere fått snø?

Blir bedre kjent med den nye linsa ! Så deler litt prøvebilder med dere, hihi !

Bildene er fra iphonen, så ikke forvent det aller beste.. Men dere ser iallefall størrelsen i forhold til bordet :) Søøøte jenta mi <3

Vel, dere får ikke akkurat se hele størrelsen hennes da, men det vakre halsbåndet og det matchende båndet får dere se litt av :) Og for å ikke glemme det søte teppet hennes !

Litt random, men syntes det så bra ut !

Vann i fokus, sånn halvveis ! Seff med hund.. ¨

OG så kan jeg jo komme med litt informasjon om hvordan livet vårt går om dagene, er jo tross alt derfor jeg har denne bloggen her :) Livet går strålende, Mira vokser seg virkelig til å bli en helt fantastisk ung kvinne ! I dag våkne tjeg med henne på tvers over magen min, og vi bare sov og koste oss.. Mira pleier vanligvis ikke like å ligge å dra seg i sengen for lenge, men i dag, ahh for en fantastisk dag ! Og vi gjorde oss klar for å gå ut på tur, men vi sovnet igjen når vi var ferdig påkledd begge to !! Ulikt Mira det også, hun er virkelig godjenta mi kjenner jeg!

Så når klokken først ble 17 kom vi oss ut døren og ned i Myrdalen, hvor jeg tok bilder og vi lekte masse.. Fin fin dag i dag ! 

Vel, noe jeg helt sikkert nevnte i forrige innlegg er hvor UTROLIG krevende en rottis er, hvertfall min. Det er SÅ deprimerende til tider, at jeg bare vil legge meg ned for å gråte. Jeg har verdens søteste hund, som bare vil leke og være god. Men når jeg ser tilbake til den valpebobla jeg var i, så er det mye jeg har valgt å fortrenge fra virkeligheten.

Blant annet hvor mange muligheter man mister når man har en valp, det er jo akkurat som en baby. Ikke kan jeg gå ut og feste og ha det gøy, ikke orket jeg å ha en kjæreste som også skulle kreve noe av meg når ALLE mine krefter går til Mira + litt jobb.. Så det er vel en "warning" til dere som skal få dere valp, vil dere ut og reise og oppleve ting og feire hver helg, så er ikke dette rette tiden for deg. 

Det er jo en baby du får deg, en baby som trenger pass og stell av mennesker du stoler på. Ikke hvem som helst får jo passe lille gulljenta mi, og om jeg først skal ut, og mamma er hjemme, må jeg vise hensyn og ta mira med meg de dagene mamma ikke orker å passe henne, slik er det å ha samboer som ikke hadde et stort ønske om hund. Det er tidkrevende, men det vil jo selvsagt lønne seg. 

Alle raser og hunder er jo forskjellige som sagt, men jeg kjenner på både kropp og sjel at hun er svært krevende. Med tålmodighet og god, positiv trening vet jeg jo at dette vil løsne med tiden, men GASH, hvor mørkt det kan se ut til tider.. TAKK GUD for at jeg er ferdig på skolen !!!!

Mye negativt som kom her nå, men jeg tror dere alle vet hvor glad man er i nrukene sine uansett hvor krevende, umulige og teite de kan være til tider ! Så jeg elsker jo pelsdotten min over alt på jord, og angrer ikke i det hele tatt, hun er verdens nydeligste når hun sover <3

Men på en lørdagskveld når alle skal ut, da kjenner jeg at det kan være litt surt til tider. Men jeg vil få mange fine år med jenten min, det ser jeg frem til !! 

ILU <3


uff og uff, jeg kjenner Mira er helt utslitt etter både reising hit og reising til Mandal. Hun storkoser seg jo, det er ikke det, men merker at hun blir myyye fortere gretten enn vanlig, OG hun fiser 36723263 ganger mer enn vanlig, haha. Stakkars. Eller, stakkars meg og, det er ingen god lukt !

Så hver kveld har vi tatt en rooolig treningsøkt med noen varierte repetisjoner for å få fokuset hennes over på meg sånn at hun får roa seg ned og kan sove fint om natten. Utrolig nok syns hun det er avslappende og repetere noen øvelser iblant, sånn at hun får fokuset vekk fra hva enn som "plager" henne. 

Så her er den lille kveldsøkten vår, nå ligger hun og sover som bare det. Endelig <3

Fikk et leserspørsmål om hva jeg syns om Rottweiler rasen sålang.. Joda, det skal jeg nok klare ! Men det blir nok myyyye tekst :)

Vel, hva jeg hadde lest og hørt stemmer mye med hvordan rasen faktisk er, det er jo mye inviduelt i alle hunder også selvsagt. Jeg har skrevet mine meninger om det kan anses som en god familiehund eller ikke før, og jeg mener opprinnelig at dette ikke egner seg som en familiehund. JA, det kan bli en god familiehund med riktig trening og stimuli, men da krever det svært mye av det ene overhodet som skal være hundens "sjef" på lik linje med meg feks, som er har henne som en ennmanshund. For hunden, er det mye enklere å forholde seg til kun én person. 

Jeg ser for eksempel at hun ikke klarer å slappe helt av i andres selskap om ikke jeg er tilstede, hun er vennlig og lojal mot andre, men klarer bare ikke helt å finne roen. 

Som de alle sier, det er en sta og krevende rase, dette stemmer på en prikk. For å oppdra en Rottweiler krever det MYE av deg som person, for man må være konsekvent og gjenta kanskje én og same ting opptil 100 ganger i døgnet for at hun skal forstå at det er DU som bestemmer. Jeg var hos oppdretter i går, og de hadde tatt en test på bikkja hans om hun var dominerende eller ikke, og ja, hun var SVÆRT dominerende. 

Dette er noe som ikke syntes for andre, ikke for deg selv engang, for hunden lyer jo når du ber den om noe? Men når hunden sitter i fanget ditt uten at du har bedt dem om å sitte der, når den får kos uten at du har bedt den om å bli kost med. Om ting skjer på HUNDENS primisser, så får den dominans i hundeverden. Det er hvertfall slik med rottisvalpene :) 

Jeg har selv hatt dager der hvor jeg har lurt på hvorfor i alle dager jeg skaffet meg en så krevende hund, siden hun ALDRI gir opp og skal ALLTID ha viljen sin, og som sagt skal man ALDRI gi etter. Men det er en så lojal hund, som aldri vil noe annet enn å gjøre deg fornøyd, så når hun endelig samarbeider, veier det over ALT negativt. 

Forventningene jeg hadde til henne var jo såklart mye høyere enn hva vi har oppnådd, for man kan ikke kreve for mye av en valp heller, ting tar laaang tid. Så jeg så jo for meg at hun nesten helt naturlig skulle gå pent i bånd, aldri bite, være rolig ogsåvidere. Men nei, hun prøver å gå på tur med meg veldig ofte, noe som er helt feil, hun henger seg fast i buksebeina mine, skoene mine og gjør ALT hun kan for å prøve å styre meg uten at jeg kan gjøre en dritt med det annet enn å ignorere henne til hun gir seg siden all form for oppmerksomhet, gir henne det hun vil ha, good or bad !

Så det er virkelig en rase som prøver å dominere, det er mine erfaringer iallefall. Jeg trodde det faktisk  ikke selv, før jeg snakket med oppdretter på besøk i Mandal i går, hvordan de dominerer så ubevisst !! Det er noe å tenke over :)

Men hun er veldig tilpasningsdyktig, hun er svært glad i andre hunder og nyskjerrig på andre dyr. Hun er SVÆRT lojal og følger meg alltid hvor enn jeg går, om ikke sjekker hun alltid hvor jeg er for å forsikre seg om at jeg har det bra. Hun lyer nesten alltid, men som sagt, hun er en valp, innimellom er andre ting eller lukter faktisk mer interessant. Men du former jo hunden selv, det er du som velger hva du aksepterer og ikke aksepterer, det er du som er guiden hennes i livet og du skal introdusere henne for hele verden. Mira har fått myyye god sosialisering og miljøtrening, så hun har veldig god selvtillitt, og deretter er hun såpass selvsikker at hun faktisk prøver bli overhodet iblant. Men ja, så lenge du vet at DU er sjefen, så får du en veldig VELDIG lojal, snill, omtenksom og ikke minst kosete hund. 

Vaktinnstinktet har jeg skrevet om før, det er enormt i bikkja. Kommer det noen opp trappen og hun ligger å slapper av, ja da reiser hun seg og boffer og boffer helt til hun innser at det er en hun faktisk kjenner, er det noe nytt feks et pinnsvin, løper hun frem og tilbake og bjeffer og bjeffer for å fortelle at vi har en inntrenger i hagen. Går det noen for nærmt bilen når vi sitter å kjører, da knurrer hun for å advare dem om at de kommer for nærmt, da får de svi. 

Jeg erfarte engang da jeg var i sentrum, og noen kjente gikk forbi bilen, jeg rulte ned vinduet for å hilse på dem og de kom bort til vinduet. Da gikk rullegardinen for Mira og hun knurret og bjeffet helt neden ifra magen ( dette betyr alvor og ikke lek ) hun tok faktisk å glefset etter han ene som var ALTFOR nærmt. Men igjen, det er du som velger hvordan du vil håndtere slike situasjoner. Så om slike tilfeller oppstår med meg, så går jeg bare ut av situasjonen, så hun får roe seg ned å innse at hun fikk ingenting ut av å være så sint som hun var. Om jeg feks skulle hysjet på henne eller blitt sint på henne, så ville hun bare gjentatt dette ved senere anledninger. 

Igjen, det er eier som former bikkja si. Så på den andre siden er de ikke noen verre hunder å oppdra enn andre, man må muligens bare være mer konsekvent og gjenta ting flere ganger enn med andre hunder for at de skal forstå at det er faktisk DU som er sjefen. Men alle hunder er forskjellige, noen enklere enn andre. 

Alt i alt vil jeg påstå at jeg har fått en svært krevende Rottisvalp, jeg kjenner rett og slett på hele kroppen at jeg har IKKE tid til noe annet enn Mira og jobb for å ha tid til å oppdra henne skikkelig. Hun krever MYE av meg, og skal være tilfredsstilt til enhver tid på døgnet, som igjen krever at jeg skal være konsekvent og gjenta ting gang på gang på gang opptil flere ganger i døgnet, enten dag eller natt, spiller ingen rolle. 



Jeg ville ærlig aldri hatt en annen hund enn henne, hun gir meg SÅ mye lykke i livet, og hun er SÅ snill og viser sin kjærlighet gjensidig med min <3

Huff, vet ikke om det var eksamensnervene til mamma som tok over i går eller hva, men matmor ligger iallefall FLAT i senga i dag. Og det minste jeg kunne gjøre for henne var å gå på do ute når jeg skulle, og faktisk holde meg så lenge jeg klarte til hun våknet igjen ! Visste ikke at jeg klarte å holde meg så lenge jeg, vanligvis skvetter jeg bare litt når jeg føler for det om mamma ikke følger med. 

Hun har ikke vært seg selv i dag, bare lagt i sengen og vært dårlig. Så hvorfor ikke hoppe opp til henne og ligge å trøste henne når hun har det vondt, tenkte jeg. Så her ligger vi begge to, og slasker oss. Jeg er jo forsatt ganske sliten etter all varmen i går, og skolen. Vanligvis er skole kjempegøy, å få treffe alle vennene mine, men i går var det altfor varmt. Så jeg er glad mamma ikke forlot meg hjemme alene i dag, liker når vi bare kan ligge i sengen helt til vi MÅ stå opp når bestemor kommer hjem. 

Jeg liker som regel ikke at bestemor kommer og drar oss ut av sengen, så da pleier jeg å henge meg fast i skoene/buksen hennes og lage masse overoppgira knurrelyder for at hun skal ta hintet. Dette resulterer jo alltid med at mamma tar meg med ut i hagen for å leke, så på den andre siden fungerer det jo ganske bra !!

Håper mamma blir frisk til senere, hun hadde nemlig LOVET at vi skulle på overnatting til farsrollen i livet mitt, altså matfar. Så jeg krysser potene for at hun blir bedre. Stakkars mamman min. 

Her var jeg litt yngre, men når mamma ikke er i toppform, liker jeg å ligge nært henne og trøste henne som på dette bildet <3

Jeg merker Mira begynner å bli roligere og roligere for hver dag som går, det er utrolig deilig ! På lørdag var vi på overnatting i byn igjen, og jeg måtte seriøst sjekke 6 ganger iløpet av kvelden at hun faktisk var i live. DA har hun blitt roligere enn hva hun pleier, gitt. Selvsagt kviknet hun til litt utover kvelden, så hun fikk mat og en liten tur, så sov hun helt til dagen etterpå igjen. Det var en helt fantastisk helg for min del, at hun slappet av så mye, betyr at jeg kunne slappe av mye også !

Vi repeterer for det meste bare på sitt, legg seg, rull rundt, high five og gi labb for tiden, sånn at disse skal sitte som skudd før jeg beveger meg videre på noe annet. Sånn som med sitt og legg seg, kan hun nå uten veiledning, men bare kommando, FLIIINK. Så skal vi øve mer på å rulle rundt, slik at hun bare trenger kommando på den også. 

Hun kan ikke akkurat få noe skryt for å være en flink modell da, men her er bilder iallefall ! 13 uker og 14,7 kg !



Hadde en litt uheldig episode i natt, da en flaske eplejuice som hadde stått på rommet mitt litt for lenge, datt i bakken midt på natten og eksploderte, men heldigvis er ikke det slikt som skjer i det daglige akkurat, så er nok ingenting for Mira å bekymre seg for. 

OG, hun har lært seg å si ifra når hun vil ut, men hun sier bare ifra om hun skal bæsje..... Men så lenge vi er flink å ta henne ut til riktig tid, så tisser hun ute også. Men vil jo aller helst at hun lærer seg å si ifra for begge deler, så hun får masse ros og en godbit hver gang hun tisser ute. 

Noen som vet om dette kommer litt etterhvert, i og med hun ikke klarer å holde seg så lenge? Eller er det noe jeg kan gjøre? 

I går da vi skulle gi Mira ormekuren, ble hun utrolig dårlig ! Vi skjærte opp noen kyllingbiter og la tablettene inni der. Men mot min store formodning spydde hun dette oppigjen innen to timer, noe som tilsier at vi måtte gi henne to nye. Blandet dette inn i leverpostei og noen tørrforbiter, hun spiste ikke ALT, men hadde knust tablettene, siden hun fikk med seg det meste av leverposteien regner jeg med hun fikk i seg tablettene. 

Uff, lurer på hva som kan ha gjort henne så dårlig? Min teori er at hun SLUKTE det, uten å tygge. For å være helt ærlig, og.. ekkel, så spyet ut som biffsnadder eller en eller annen mekikansk gryte, men det luktet verre ! Hun har heldigvis vært i form i dag da, og ikke vist noen antydninger til å ha vært dårlig. Om hun blir dårlig igjen får vi ringe vetten :) 

Noen som har erfaring med dette? 

Da har jeg og Mira vært hos veterinæren. Litt skummelt i starten siden det var en litt pågående hannhund der, som absolutt ville hilse, da blei det litt bjeffing på hu. Men dyrelegen likte hun kjempegodt, jeg fortalte han om flassen og om den tå'en som er litt annerledes. Han svarte med at flassen var helt normalt ettersom at vi har gått over til å blande med et annet fôr, og at det mest sansynlig ville forsvinne helt innen 4 uker, score ! Og bakpota var nok bare etter litt slossing med valpebabissene hos oppdretter, siden hun går helt fint og ikke har noe vondt, bare litt mangel på pels akkurat der. 

Vi tok den siste vaksinen og fikk resept på ormekurer som vi skal ta når hun nærmer seg 12 uker, 5 mnd ogsåvidere. Det gikk rett  og slett kjempefint ! Når han satt vaksina, gav han henne først litt snop, så hun merket ikke engang vaksinen, fordi hun var så opptatt med snopet. Fliiinke jenta mi ! vekta hennes er nå 8,7 kg og hun er en 100% frisk og sunn valp :)

Så var vi innom posten i dag og hentet plakaten min på veien, har nemlig forstørret et bilde av meg og Mira som jeg skal ha på veggen, så her ser dere: 

Litt sliten etter veterinærbesøket, hehe.

Da har jeg bestilt første veterinærtime til Mira, har ikke forsikra henne enda da, men det får heller være. Vi skal sjekke at hun utvikler seg bra og få sjekket den ene bakpoten hennes som ikke ser helt riktig ut, så har Mira begynt å flasse litt, så hun klør på hele kroppen stakkars. Flassen er nok min skyld, mulig jeg brukte for mye sjampoo første gangen, men akk, vi skal ned å få det hun trenger iallefall, så må jeg skjerpe meg! 

Her ser dere pota hennes bak, muligens det er helt normalt, men skader forsatt ikke med en tur til vetten :)

Håper alt er bra med gullungen min ! Det får vi vite på Onsdag :)

Mira er en renraset Rottweiler på ca. 11 mnd. Hun kom til Bergen fredag 22. april 2011. 

Mira er virkelig en helt egen skrue ! Hun har helt sinnsykt masse energi og personlighet, hun blomstrer rett og slett :) Jeg vil påsta at hun er en noe usikker valp enda, på enkelte områder. Mens på andre områder er hun så trygg og selvsikker at hun til og med gir grei beskjed om noe ikke er som det skal. 

Hun er LOJAL, og kjærlig. Dette har hun bevist både for meg og andre hundevennene sine. Om noen i gjengen blir mobba eller hakka ned på, så får mobberen grei beskjed av Mira dersom offeret er noen hun er glad i. Så bein i nesa mangler hun virkelig ikke. 

Hun er enda bare valpen selv, så vi har mange berg-og-dal-bane-dager om hvor velloppdratt hun er, men jeg gjør mitt beste og vil med hånden på hjertet si hun er verdens skjønneste Rottis-jente. GODT sosialisert, bra miljøtrent og takler de aller fleste situasjoner som vi treffer på. I og med hun har bein i nesa betyr jo dette også at hun har sine egne meninger om enkelte ting, som hun gjerne trasser VELDIG med, men sånn er det og ha valp, rett og slett !

Så med enkle stikkord: Lojal, kjærlig, trassig, frekk, god, energisk, klumsete, sta, tøff og forsiktig. 

Akira, moren til Mira                                                                                                                   Young Zappa, pappaen til Mira


Mira og meg da vi hentet henne i Mandal 9 uker gammel :)                                      Mira nettopp ankommet Bergen

Hun kom til meg som en veeeldig usikker valp, og hun var IKKE fornøyd med å flytte hjemmefra siden hun til og med den gang var like mammadalt. Men hun er svært tilpasningsdyktig, så det tok ikke lange tiden før hun skjønte at det faktisk var jeg som var den nye mammaen hennes. Hun var sjenert ovenfor andre hunder og da spesielt større hunder, og store mennesker til å begynne med. Men med god sosialisering og masse utforskning av verden med både store og små, så har hun blitt en svær selvsikker jente. Til tider litt FOR selvsikker som da skal bite seg fast i klær om jeg kler på meg, da spesielt sko. Men det jobber vi med dag for dag, hun er forsatt lille valpen min !

Mira ca 3 mnd gammel                                                                                                        Mira ca 4 mnd gammel 

Så alt i alt er hun en frisk og ganske normal valp med MANGE raptussanfall og mye energi. Men hun er herlig, perfekte jenta for meg <3